man, nerd and legend

Og alt dette på en helt vanlig 8 mars, en dag, lik alle andre dager.

Nokia har en fin funksjon der du kan koble den til en maskin med usb kabel og minnekortet i telefonen dukker opp på pc’en som en usbpenn ville ha gjort.

Mmmm…

Noen kreative minutter senere så er nå min E52 utstyrt med minnekort stappet med en bootbar utgave av backtrack 4. Det fungerer som vanlig minnekort for bilder osv til vanlig, men hvis jeg plugger inn usb kabelen og “booter” fra telefonen så fyrer backtrack igang.

Kanskje jeg skal lage en utgave med ubuntu 10.04 også? Eller lage en “multiboot” versjon slik at jeg kan velge når jeg booter ;-)

Leste en artikkel i dag på dinside om volvo som studerte gresshopper i sin jakt på de perfekte sikkerhets system for sine bilder. Gresshopper av den grunn at disse kan navigere i store svermer, i høy hastighet uten kollidere.

Under sine studier fant Claire Rind ut at gresshoppenes synsinntrykk overføres direkte til vingenes nerveceller, tilsynelatende uten å passere gjennom hjernen. Hun kaller dette gresshoppeprinsippet – Locust Principle

Det er nesten som meg det, “det jeg ser, kommer ut av munnen min uten å gå via hjernen…”

*pussig*

Tele selskaper tjener penger på å selge navnet ditt og telefon nummer. Bokklubber tjener penger på å selge kontakt informasjon og lesevanene dine. Gratis barnebøker som man får for å registere seg via flyers man får utdelt på sykehuset når man føder barn, resulterer i at “foreningen for krybbedød” ringer.

Hva tror dere skjer nå tjenster som Facebook og Linkedin skal tjene penger, ja noe de snart må begynne med. Greit at de tjener litt her og litt der, men de store pengene vil de få en utfording med å tjene. Kontakt informasjonen, epost adresser, vaner, hobbier, kontaktnettverk, utdannelse, jobb arbeidsgiver osv osv.

Linkedin har jo allerede annonsert at de skal “gi” tilgang til sine databaser til tredjepart

Hva tror dere skjer når presset blir for stort på f.eks facebook og som virkelig sitter på gullgruven.

Glad jeg bruker egen blogg og holder meg unna steder som i sine betingelser “eier” informasjonen min.

Merknad: Ja, jeg veit jeg kaster ut en haug av oppgulp nå, men skuffelsen over NCIS og 3 timer nattesøvn forrige natt gjør at jeg ikke gidder å bry meg med grundigere dokumentasjon.

Hvorfor i svarte endrer de hersens tv kanalene på programmet hele tiden. Det er jo helt umulig å planlegge. Greit nok at NRK sender OL døgnet rundt, og endte med å bli fjernet som mulighet på min fjernkontroll. Ja, la de til i “foreldrekontrollen” slik at ingen ved ett uhell setter på så mye som ett minutt med den søpla.

Sport skal bedrives, ikke beskues er mitt motto. Og bedriver du ikke sport så skal du i hverfall ikke beskue den.

Når det er sagt så er det fortsatt noen kanaler som i ny og ned sender en episode av en serie som man gjerne følger med på. Fruen liker sine frusterte medsøstre, mens jeg er litt mer sucker for NCIS eller The Unit. Greit nok, en gang i uken eller to når ungene har lagt seg, uendelig mange timer med overtid på jobben er ferdig så kan man lage seg en god kopp kaffe og nyte hjernedød underholdning.

Før man sovner ett kvarter før episoden avsluttes.

Men nå er det tydligvis noen som vil ødelegge rutinene mine og endrer på alle programmer og på alle kanaler.

Tilbakestående idioter sier nå jeg.

Ja jeg hadde gledet meg til en fersk episode av NCIS, men nå tvinger dere meg til å se det på opptak i stedet, og da skal jeg love dere at jeg aldri ser ett eneste minutt med reklame. Shame on you, nå vurderes det sterkt å redusere antall kanaler til det jeg slipper å betale annet enn årsgebyr på og skal jeg bruke pengene jeg sparer til å kjøpe meg mine favoritt serier på DVD i stedet.

NRK surver over at vi forbrukere holder fast på den gamle FM mottakeren i stedet for den “moderne” digitale DAB varianten.

Hva tror dem da?

Iskwew kunne sikkert ha opplyst meg om hvor mange radioer som finnes i norge, ja kanskje til og med funnet frem til hvor mange bil radioer som finnes i norge.

Det er jo der problemet kanskje blir størst, med sine integrerte fancy radioer levert med bilen så er det jo ikke mulig å bytte det ut på noen pen måte. Eller hva med kostnader innenfor rimelighetens grenser, på min bil så skulle leverandøren ha 10 000 for å installere DAB radio i bilen når jeg kjøpte den.

Bilen, kanskje bortsett fra på kontoret (og der bruker jo veldig mange nett-radio) er jo det stedet man hører på radio. Og med en pris som er så ugunstig så gjør jeg nok som mine kollegaer og begynner med lydbøker i bilen i stedet for å betale 10 000 for å få meg en DAB radio i bilen.

Jeg tror det blir en skikkelig spiker i kista for mange radioers reklame inntekter, men men…

Mer info…

Generelt så er jeg litt mot sertifiseringer, tror jeg har skrevet en artikkel om dette tidligere. Men når Mikrotik tilbyr meg å ta første eksamen gratis og uten at jeg behøver å dra på kurs så kan jeg jo ikke takke nei til dette.
–
Så, da var første av seks sertifiserings nivåer gjennomført og jeg er nå “MTCNA”…
Ikke dårlig, har nå gjennomført 55 kurs de siste 10 årene.

Opplæring stopper tydligvis aldri…

Nå skriver jeg artikler og vedlikeholder 4 forskjellige wordpress installasjoner. Og som med alt annet som må vedlikeholdes så tar det tid…

Jeg gleder meg til wordpress virkelig blir “multisite” kompatible…

Forresten, Mikrotik RB800 har nå fått extension kort så du kan utvide den til en liten switch på 19 porter (3 på RB800 og 16 på extension kortet). Greit hvis en kunde plutselig har behov for å utvidere routeren man leverer til ett komplett lite kontornettverk.

Kommer tilbake med mer info om RB800 når første partiet ruller inn på kontoret…

Snøen i Oslo blir aldri hvit uansett om man kjører piggfritt eller ikke. Så denne “piggav” reklamen suger. Jeg tror jeg skal starte en mot kampanje, “piggfritt dreper” for det er like saklig siden veiene har aldri vært sleipere og mange ulykker kunne vært ungått med skikkelige dekk. Dessuten har salt forurensningen aldri vært større.

I serien “det norske helsevesen” har vi nå testet ut enda ett sykehus. Med sin litt blandede bygningsmasse som spenner i fra små koselige mursteinsbygg til store kjemper av bygg som minner om gamle “kraftwerck” i fra øst.

Det totale kaos råder når det gjelder parkering på snødekte internveier og her må man som på de fleste andre sykehus betale en blodpris for å parkere. Inne var det overraskende oppusset og moderne, men det bærer preg å ha blitt brukt en stund. Rommene må deles med flere, dusj og bad deles med flere rom og gir ikke noe videre god score.

Det er når det gjelder mat og kaffe det scores kjempe høyt, mat kan man til en viss grad velge selv og kaffen traktes på skikkelig trakter. Litt sånn som på riksen, men maten er bedre, mens igjen riksen er litt bedre på rom og fasiliteter.

Fortsatt så leder ahus på fasiliteter og kongsvinger på sjarm, en ullevål trekker nok det lengste strået på maten og kaffe.

I morgen gifter jeg meg, må vel kunne si det er ett veiskille i livet. ;-)

Tabbekake er en morsom vri for oss data nerder, der vi på fredag må ta med oss en kake på jobben hvis vi gjør en feil. En gang i mellom må en av oss ta med en kake uten at det har så store konsekvenser for hverken kunder eller andre ansatte, kanskje bortsett fra litt merarbeid for kollegaer og den det gjelder.

Men når jeg ser at sykehuset praktiserer det samme og det står kake på bordet mange ganger i uken da blir jeg skeptisk.

Ok, her er en som har blitt diskutert de siste ukene. Etter å ha opplevd snart 3 sifferet med sykepleiere og 2 sifferet med leger de siste par månedene så har vi opplevd mange forskjellige personligheter og mange forskjellige måter å utføre jobben sin på. Vi må også ha i bakhodet at dette er hvordan vi opplever det, men det er nå en god del andre foreldre som reagerer på ting og tang også.

Hvorfor klarer de ikke å lese journalen når de ikke kjenner pasienten fra før? Ja, jeg veit de har nytt data anlegg som får en god del pepper, men vi snakker om å utføre jobben sin korrekt og uten for mange blemmer. Så nå må vi selv kontrollere at vi får riktige blodprøver, medisiner, i hvem rekkefølge og eller følge med for å hindre feil behandling. Personlig har vi fått bokført en del avvik på behandling av oss og en del veldig uheldige situasjoner som kunne satt oss tilbake flere uker analyse messig. Etter å ha tilbragt nesten hele siste uken på sykehus har vi sett flere andre grosteste tilfeller der feildosering av medisiner har resultert i muligens hjertefeil hos andre barn, eller grove glipper på hygienen i mellom personer som er veldig smittefarlig og barn som har imunforsvar lik null. Prøve mottak somler bort kristiske blodprøver, og når de finner dem igjen så er det plutselig ubrukbare, ikke rart 8-9 timer etter at de ble tatt. Jeg håper virkelig ikke de som analyserer blodprøvene roter like mye, tross alt de er jo ingeniører så de burde jo være glad i rutiner og prosedyrer. Nei, her er det jammen plass for forbedring, god plass..!

Er det rart at vi holde de friske barna vekk fra sykehuset, det er ikke bare en plass for å bli frisk, men jammen med plass for å kunne bli syk også.

Selv kaffen de tilbyr gir jo enhver person magesår.

Arbeidsgiver har forsikret meg mot kidnapping, men summen var skammelig lav for meg. 3000 pr dag eller maks 20 000, mens det å forhandle meg fri igjen har de satt av inntil 1 000 000 riksdaler.

Noe sier meg at hvis man først blir kidnappet så er timesbetalingen jævlig dårlig for meg og jeg må sette min lit til at FARC ikke krever mer enn mill (minus kostnaden med ett forhandler team).

Eller er sjansen for at jeg blir kidnappet forsvinnende liten? Da burde de jo kunne sette summen høyere? Kanskje det er en kamuflert tanke bak om at hvis han blir kidnappet så lar vi han bare bli der? Dog er det betryggende at de har en post som heter Psykologisk førstehjelp med en god slump med penger på, burde vel kvalifisere hvis man har tilbragt 2 år i jungelen i Colombia.

Jeg tror jeg skal være litt på vakt når arbeidsgiver sender meg til en skummel plass.

Jeg har som mange av dere kjenner fotografert aktivt siden jeg var 12-13 år gammel. Deltatt på mang ett kurs og i man en fotoklubb. Jeg har fotografert for fler aviser og til og med vunnet en konkuranse eller to. Men for meg så er det som driver meg som fotograf følelsene som jeg klarer å fremdrive for meg selv eller andre med bildene jeg tar.

I alle år har jeg fotografert livet rundt meg, venner er vant til å bli tatt mye bilder av og arbeidsgiver trekker på smilebånder når jeg i lunsjen blir borte en halv time for å ta noen rå tåke bilder.

Tross alt dette så slår det meg hvor mange minner og situasjoner som ikke er fanget film. Situasjoner som bare er festet i hukommelsen, i noen sammenhenger brent inn for livet og i andre sammenhenger så forsvinner det med tiden.

Det er mang en person jeg i dag skulle ønske jeg hadde fanget på film, ett smil, , ett glimt i øye, svart hvitt, uklar bakgrunn, litt i bevegelse, små uklare detaljer plasserer hovedmotivet i en situasjon, perfekt komponert og med en historie bak både for personen i motivet og meg selv.

Hvorfor tok jeg ikke enda fler bilder, nå som minnen svinner hen og historiene er så langt, langt vekk.